Twitter

Ja, nå har jeg endelig gjort noe ut av det.

Tidligere var det en oppfordring på en av bloggene jeg følger: fr.martinsen og jeg tenkte mye på det å bli aktiv på twitter, i alle fall for å følge litt med.

Så ser jeg at jeg kanskje samtidig kan gå ut med navnet mitt her på bloggen. Det er noe med det en skriver mest for seg selv og kanskje noen andre, men hvis en når ut med annet positivt så er det jo noe en deler også med flere. En kan være optimistisk eller pessimistisk.

Litt til ettertanke det er jo også som å oute mer. Samtidig er en sårbar også fordi en er blitt utsatt for kriminalitet mens en selv har holdt seg langt unna sånt.

Noen amerikanske barn sin reaksjon på likekjønnet ekteskap

Hva er det en pleier å si: en skal høre det fra barn og fulle folk!

Syntes denne var sjarmerende selv om den er litt lang.

Kids React to Gay Marriage

Hatkriminalitet

Det har gått mer enn ti år siden jeg endelig kom ut av skapet, innrømmet for meg selv og andre at jeg var lesbisk. Jeg selv hadde visst det mye tidligere, men det var vanskelig å oute.

Jeg var uheldig og forelsket meg i feil kvinne og følgene av det var målrettet hatkriminalitet som har pågått i mange år.

Hvor syke er mennesker når de har behov for å angripe og skade pga lesbisk legning?! En ting er når kjærligheten eller tiltrekningen er uønsket, men det å ville ødelegge for det andre mennesket i tillegg, det er for grovt.

Jeg har nettopp gått gjennom noe av det fordi jeg ble med i undersøkelsen til førsteamanuensis Henning Kaiser Klatran ved politihøgskolen. Hvis det er andre lhbt personer som har opplevd hatkriminalitet som leser dette så vil jeg komme med en liten oppfordring til å vurdere å bli med og fortelle. Jeg vet selv det er vanskelig og orket ikke å gå inn på alt. Tanken er at han kanskje kan bidra til at nye politimennesker og forhåpentligvis flere kan bli flinkere til å håndtere sånt og ta det på alvor.

Til slutt en takk til venner som har vært der.

Vennskap1

Nye vennskap,

gamle vennskap,

vennskap med unge,

vennskap med eldre

- å dele gleder og bekymringer!

"Ja visst gör det ont"

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger.

Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider -
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra -
svårt att vilja stanna
och vilja falla.

Då, när det är värst och inget hjälper,
Brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar
glömmer att de skrämdes av det nya
glömmer att de ängslades för färden -
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skapar världen.


Ur diktsamlingen "För trädets skull".



Tillatelse er innhentet fra selskapet og bekreftet av  Jenny Asén ved ALIS.

Dette er et dikt som jeg har hatt lyst til å legge ut lenge.

Det er av Karin Boye og minner om hennes skjebne som lesbisk. Det å være annerledes den gangen, hvor vanskelig det kunne være.

I et tidligere innlegg, var jeg innom dokument2 programmet "Ikke en mann i sikte"  og der var det nettopp en eldre kvinne som fortalte at da hun forstod at hun var lesbisk, tenkte hun umiddelbart på Karin Boye og hennes skjebne. Karin Boye endte med å ta sitt eget liv.
I dag finnes det heldigvis mer håp i det å "komme ut av skapet", selv om det også eksisterer både intoleranse og hatkriminalitet.

Utenfor - innenfor

Så var du der, rett utenfor døra.
Da døra gikk opp så jeg tydelig hvem det var,
et øyeblikk var jeg satt tilbake i tid.
Senere så jeg spor av tiden som har gått, men det var jo deg jeg så.
Det var derfor jeg var der.

Nytt år igjen :)

Så er det et nytt år med nye muligheter.

Kikket på det jeg skrev ved forrige årsskifte og det var mye det samme jeg tenkte på. Men det er viktig å tenke fremover og muligheter, for hindringene, de finnes uansett!

Noe av det mer krevende fikk jeg lagt bak meg i året som gikk, men mer står igjen.

Håper at både de jeg kjenner og også andre som er innom bloggen får et godt nytt år!

Jeg ønsker å blogge mer, men annet forstyrrer, bl.a.. smerter, men jeg får se.