Twitter

Ja, nå har jeg endelig gjort noe ut av det.

Tidligere var det en oppfordring på en av bloggene jeg følger: fr.martinsen og jeg tenkte mye på det å bli aktiv på twitter, i alle fall for å følge litt med.

Så ser jeg at jeg kanskje samtidig kan gå ut med navnet mitt her på bloggen. Det er noe med det en skriver mest for seg selv og kanskje noen andre, men hvis en når ut med annet positivt så er det jo noe en deler også med flere. En kan være optimistisk eller pessimistisk.

Litt til ettertanke det er jo også som å oute mer. Samtidig er en sårbar også fordi en er blitt utsatt for kriminalitet mens en selv har holdt seg langt unna sånt.

Noen amerikanske barn sin reaksjon på likekjønnet ekteskap

Hva er det en pleier å si: en skal høre det fra barn og fulle folk!

Syntes denne var sjarmerende selv om den er litt lang.

Kids React to Gay Marriage

Hatkriminalitet

Det har gått mer enn ti år siden jeg endelig kom ut av skapet, innrømmet for meg selv og andre at jeg var lesbisk. Jeg selv hadde visst det mye tidligere, men det var vanskelig å oute.

Jeg var uheldig og forelsket meg i feil kvinne og følgene av det var målrettet hatkriminalitet som har pågått i mange år.

Hvor syke er mennesker når de har behov for å angripe og skade pga lesbisk legning?! En ting er når kjærligheten eller tiltrekningen er uønsket, men det å ville ødelegge for det andre mennesket i tillegg, det er for grovt.

Jeg har nettopp gått gjennom noe av det fordi jeg ble med i undersøkelsen til førsteamanuensis Henning Kaiser Klatran ved politihøgskolen. Hvis det er andre lhbt personer som har opplevd hatkriminalitet som leser dette så vil jeg komme med en liten oppfordring til å vurdere å bli med og fortelle. Jeg vet selv det er vanskelig og orket ikke å gå inn på alt. Tanken er at han kanskje kan bidra til at nye politimennesker og forhåpentligvis flere kan bli flinkere til å håndtere sånt og ta det på alvor.

Til slutt en takk til venner som har vært der.